Hvem fortjener bedre lønn og hvordan kan vi finne ut av det ?
Alle vil si at de har en ansvarsfull og viktig jobb og om ikke de for det de krever så faller Dovre.
Lønn er ikke lenger hva det var, det er forlengst forbigått av frynsegoder og ikke minst, hvor mye status kan en hale i den aktuelle jobben. Pengeenes verden er paradoksenes verden. Det er en nødvendighet og en plage at alt i denne verden skal verdisettes og betales for på en eller annen måte.
For kan du kjøpe himmelen eller evig fred? Kan penger fikse alt vondt og vanskelig i denne verden?
All erfaring sålangt viser at vi har møtt fienden i vårt liv, – og det er oss, – og penger bare forsterker dette. Det er så lett å gi etter for pengepresset, for ingen vil være noe mindre en naboen, uansett om vi graver vår egen grav med vårt egofikserte kravmentalitet.
Vi er som den ungdom vi prøver å oppdra, hvem har ikke hørt visa om at “alle de andre har men ikke jeg”. Vi blir ikke bedre av kriser og nedgangstider heller, det er grådighet og misundelse som rår og vi har veldig vanskelig for å lære av historien, for det er alltid de andres feil, alt sammen.
Det å skulle oppdra landets innbyggere i sammfunnsansvar har alle landets politikere prøvd i altfor mange år og resultatet er ikke noe å skryte av. Snarere tvert i mot.
Jeg leste en bok engang, “Det 5. trinn” av Dag Andersen, en meget tankevekkende bok som bør bli lest av de som har tilgang til maktens korridorer i dette land. Pengenes bivirkninger er av og til så sterke at en kan spørre om det er verdt pengene.

Telenorsjefen har vist 18 mill. i årslønn. Hvordan klarer han å bruke dem?
Jeg har et lite hakk over minstepensjonen og klarer meg så nogen lunde.
Tror nok at det er grådigheten som har tatt overhånd.

Om vi går inn i materien er det mye av det vi kaller urettferdighet i denne verden som vi har skapt.
Alt det vi oppfatter av inntrykk bearbeider vi med våre følelser, ja følelser styrer det aller meste som har med penger, makt og posisjon å gjøre. Alle de uttrykkene er egentlig det samme og jo mere penger en har, jo mere blir en fryktet og missunt, fordi penger er og blir oppfattet som makt.
Og det er vi som gir pengene makt, vi vet det, men vi er låst fast i vår avmakt for nettopp pengenes makt.
I riktig gode gamle dager byttet vi varer mot varer eller tjenester. Dette var upraktisk når det dreide seg om store transaksjoner og derfor ble pengene oppfunnet. Det tok ikke lange tiden før pengemengden oversteg all produksjon og verdien på pengene ble avhengig av vår tro på nettop pengenes verdi. Penger er i seg selv har ingen verdi, ikke alt det vi kjøper for disse pengene heller har noen egentlig verdi for deg.
Det eneste som har verdi er det du er født med, din tid, eller ditt liv om du vil.
De fleste av oss bytter bort sin egentlige verdi i det vi kaller penger og tror det skal være slik, men egentlig, hvorfor det? Kunne ikke alle mennesker ha sin egenverd og få drive med det de har lyst til, verdier skapes det for sammfunnet atlikevell og alle kunne være garantert en minste felles standard bolig, mat og transport. Envær som ytte mer en det som krevdes for å holde den standard som var fastsatt, ville med sin egen tid kunne skaffe seg bedre betingelser og så vidre, omentrent slik vi har det i dag.
Forskjellen er at en ikke fikk lånt noen penger for derigjennom på kunstig vis å øke sin status. Det ville bli slutt på spekulasjon og manipulering, rentesvingninger og bankkriser, politikervrøvl om økonomi og jeg vil tro at verden hadde pustet litt lettere.
Utopi og kommunisme vil du kansje si, men som tankeekspriment åpner det seg nye måter å se på sammfunnet på og det er slettes ikke ueffent bare det.

Øystein .. det er faktisk mykje rett i det du skriv. Tenk om vi kunne konsentrere oss om noko anna enn “å tjene mest mulig pengar” (status). Kvardagen og festdagane ville bli mykje betre. Politikarane er svake – ligg under for retorikken for vekst og velstand. Vekst skapar ikke alltid velstand – like mykje problem og frustrasjon.(Her må det sparast/kuttast pga fare for inflasjon)…bortsett ifrå administrasjon/leiing. (desse “etatane” er verna)