 SAE Vind skryter nå av sin norgesrekord i konsesjonssøknader for vindkraft.På nettsiden til SAE Vind kan man nå lese at de skryter av å få norgesrekord i konsesjonssøknader på vindkraftanlegg. Dette gjelder søknader til 8 vindkraftanlegg langs kysten, hvorav 7 stk. er planlagt i Midt – Norge, som skal sendes til NVE innen 15. mai 2010. Dersom disse prosjektene blir realiserte, kan de også skryte av at de vil få norgesrekord i rasering av vårt flotte kystlandskap. At SAE Vind, – Norges største vindkraftselskap, går ut og skryter av dette viser helt tydelig at de ikke har evnen til å se konsekvensene av disse utbyggingene. 
Argumentet om at vindkraft skal redde kraftsituasjonen i Midt – Norge blir fullstendig feil. Man trenger pålitelig kraft, og det greier ikke vindkraft å gi. Produksjonen i de eksisterende vindkraftverkene på Smøla og Hitra viste dette til fulle sist vinter. Vi hadde da lange perioder med østlig vindretning og kaldt vær. Under slike forhold er det ofte svært lite vind, og dette medfører en elendig vindkraftproduksjon. Det er innlysende at man trenger mer kraft når det er kaldt. Derfor mener jeg at vindkraftutbyggingen ikke rettferdiggjør denne naturødeleggelsen. Vannkraftproduksjon er mer pålitelig, i og med at man kan lagre energien som skal brukes til kraftproduksjon i vannmagasinene. Man bør først oppgradere gamle vannkraftverk med elendig virkningsgrad. Mer enn 50 % av vannkraftanleggene som er i drift i dag er over 40 år gamle. De eldste er fra 1920 tallet. En oppgradering vil kunne utløse inntil 10 TWh, uten at det går nevneverdig ut over naturen. Man må selvfølgelig i tillegg oppgradere/forsterke eksisterende nett for å ta unna mer kraft. Men dette må gjøres uansett for å kunne ta imot kraft utenfra for å sikre kraftforsyningen. I tillegg må det satses for fullt på energieffektivisering i bygg. Her er det svært mye energi å spare. Det er antydet 12 TWh innen 2020. Dette ifølge SINTEF Byggforsk sin studie av 2009 , side 7. Vindkraftproduksjon gir en svært ustabil kraft inn på nettet. Når det blåser mye og turbinene går for fullt, vil en få for mye kraft inn på nettet. Man greier ikke å bruke opp kraften etter hvert som den produseres. Dette kommer nå tydelig frem både i Danmark og Tyskland. Her er det snakk om at de må stenge ned vindkraftanlegg i perioder. Enkelte røster vil nok da hevde at dette ikke er noe problem i Norge, hvor vi har vannkraft. Her kan vannkraft og vindkraft oppveie hverandre. Man kan stenge vannkraftverkene når det blåser mye, for senere å bruke det oppsparte vannet når det er for lite vind til vindkraftproduksjon. Jeg kan ikke forestille meg at vannkraftseierne vil stanse produksjonen for å hjelpe vindkraftnæringen. Tror det vil bli svært vanskelig å få gjennom en slik ordning på frivillig basis. Kan heller ikke se for meg at NVE vil tvinge gjennom en slik løsning. Norge har til nå hatt overskudd på miljøvennlig kraft. Vi produserer mer vannkraft enn vi trenger selv, og overskuddet blir eksportert til utlandet. Dersom vi skal bygge ut vindkraft, så blir dette for eksport. Vi trenger ikke vindkraften her hjemme. Derfor mener jeg at dersom det skal bygges vindkraft, så bør dette gjøres langt til havs som flytende vindturbiner. Disse bør settes så langt ut at sjøfugl ikke blir nevneverdig berørt, og der hvor havfiske ikke blir hindret. Uansett bør vindturbinene stå minst 50 km fra land. Vindkraft til havs vil også få mye høyere produksjon enn den landbaserte. Det er antydet opp mot 5000 timer fullastproduksjon i året. På land ligger de beste på ca. 3000 timer fullast. Havbasert vindkraft bør da sendes direkte ned til Europa hvor det er underskudd på kraft. Dette vil bli en svært dyr kraft, og det blir fullstendig feil å belaste det norske folk med denne kraften. Ole Enaasen
Vist 666 ganger. Følges av 4 personer. 
0
0
Samfunnet
Følges av 4436 medlemmer.
For deg som er interessert i nyheter, politikk og hva som foregår i samfunnet – og sport. Sonen er knyttet til siste.no Mer om sonen  Samfunnet er en sone på Origo. Les mer | |||||||||||||||
Kommentarer
Vindkraftverkene er ikke spesielt vakre. De glir ikke spesielt godt inn i landskapene heller.
Det som forundrer meg og gjør at jeg skriver disse linjene er at, det etter mitt skjønn, er lite diskusjon om å utnytte jordvarmen. Det heter på pent geotermikk.
Noen virksomheter jeg kjenner til i farta som har utnyttet dette energipotensialet er: Postens Østlandsterminal på Lørenskog, A-hus på Lørenskog, Nydalen næringspark i Oslo og Oslo lufthavn gardermoen.
Pluss over 13000 husstander i landet.
Her er det vel også en mulighet til sysselsetting og kanskje også videreutvikling av eksisterende teknologi?
Geotermikken nevnt over er ikke visuelt forsøplende. I tillegg er de miljøvennlige/minimalt forurensende!
Svenskene er verdensledende på dette feltet med 275000 grunnvarmeanlegg. Dette er i høyeste grad fornybar energi.
Hvorfor henger vi så langt etter?
Olje- og gassforekomstene er i hvert fall ikke evigvarende…
Jordvarme har et enormt stort energipotensiale. Det antydes 100 ganger så mye energi som all vannkraft på kloden. Dette er energi som kan utnyttes uten nevneverdige naturødeleggelser. Jordvarme brukes allerede i dag sammen med varmepumper. Da graver man ned ei rørslynge i frostfri jord, eller borer seg ned 100 – 150 meter. Temperaturen ligger på 25 – 35 grader C ved 100 meter. Man kan også bruke ei rørslynge i frostfritt vann sammen med varmepumpe.
Ja til miljøvennlig energi. Men; Natur er også miljø… Vindmøller til havs er noe vi bør fokusere på. Da kan man unngå å påvirke fuglelivet og bevarer samtidig naturen ellers, både ut fra et estetisk og et biologisk synspunkt.
Norske selskaper som utvikler vindmølle-teknologi kommer forhåpentligvis til å eksportere sine produkter til områder hvor der er mer energi å hente og mindre fare for natur og dyreliv.
Saltkraftverk er forresten helt genialt; her kan man produsere ferskvann OG strøm, samtidig. Slike ting vil vi ha mer av! Der blir stadig flere solkraftverk og utviklingen innen solceller går fremover. De blir stadig billigere og mer effektive. Solenergi er noe vi på Vestlandet ikke har for mye av, så kanskje tidevann- og bølgekraft er tingen her…
Uten å ha undersøkt det nærmere, stusser jeg på at Enarsen mener temperaturen på 100 meter under jordoverflata ligger på 25-35 gr.? Har vært med å tatt opp vann fra 80 meter og det var nu iskaldt. Men at det kan brukes til oppvarming etter en “omforming”, er jeg jo klar over.
Jeg mener at vindmøller til havs er en ulykke for fugler som beveger seg over havoverflaten.
Hastigheten ytterst på vindmøllebladene, godt over 100 km/t, tar effektivt livet av de fuglene som er så uheldige at de flyr inn i disse; det er reine guiljotinene.
Havørner og fiskeørner har vi få av i Olje-Norge. De har en tendens til å jakte i havområder…
Det er ikke fuglene som er en trussel mot fiskebestandene.
De forøker seg neppe etter et møte med disse vindmøllene.
Vi må satse på geotermikk i mye større grad. Dette er en energikilde som vil vare i et par milliarder år.
Av og til skulle jeg ønske at vi ikke var velsignet med slike enorme olje- og gassforekomster. (Gassflammene fra plattformene tar jo livet av ti-tusenvis av trekkfugler hvert år. De blir forvirret og forstyrret i sine trekktrassèer 2 ganger i året. Det er ikke alltid de flyr i dagslys).
Da må vi satse på alternativer som f.eks. geotermikk og ha vett nok til å vedlikeholde og oppgradere strømforsyningsnettet.
Men Statskraft har ingen intensiver for å investere og modernisere slitne kabler eller oppgradere vannmagasinene. Snarere tvert i mot.
Jo lengre ned det borres, desto varmere blir det..!
Men til og med jeg forstår at det er en grense for hvor langt ned det er smart å borre slike brønner. Magmaen er tilnærmet like heit som overflaten av sola vår..!
Svar til Edgar Bendiksen. Må innrømme at jeg personlig ikke har målt temperaturen på 100 meters dybde. Kilden min er KlimAvis.
Er ikke uenig i Jon Sigmund Løken sin kommentar. Vindturbiner tar livet av fugl. Dette gjelder selvsagt både på land og til havs. Med en rotor blad tip hastighet opp mot 80 m/s, eller ca. 290 km/t, har ikke fuglene en sjanse. Men i valget av 2 onder er vel flytende vindkraft i åpent hav langt fra land å foretrekke fremfor landbasert vindkraft. Langt til havs er det for det meste trekkfuglene som vil være utsatt, og her må man selvfølgelig først utrede hvor trekkrutene til disse går. Tror kanskje ikke fiskeørn og havørn flyr så veldig langt ut i åpent hav for å finne mat. Man må selvsagt styre langt unna fiskebanker/grunner. Flytende vindkraft over dypt vann vil neppe ha direkte innvirkning på fiskebestanden, men kan være til hinder for fiskeflåten. Et skrekkeksempel på hvor det ikke bør bygges er prosjektet som Statoil blir med på utenfor England.
Vindmøller til havs vil ifølge utredninger være mindre skadelig.
Såvidt jeg har forstått så er det sjelden trekkfugler befinner seg nær havoverflaten når de flyr over åpent hav. De benytter vindsystemer i høyere luftlag for å få “gratis drahjelp”.
Fiskeørn og havørn flyr nok ikke mangfoldige kilometer til havs. For det første er det lite overflatefisk i de områdene, for det andre er ørner avhengige av termikk og oppdrift som de kan seile på. De er nemlig svære, tunge fugler og trenger mye energi.
Når det gjelder fisk:
Havet er stort, og hvis det ikke går an å drive med fiske i området så er det strengt tatt bare bra.